Det har blitt en fin tradisjon å delta på den årlige leseutfordringen, og jeg er selvfølgelig med i år også – selv om jeg ikke har lest en eneste bok siden jeg fikk barn i januar, Tiden har rett og slett ikke strukket til, men jeg håper å hvertfall komme gjennom 12 bøker i løpet av året,
Jeg starter alltid året med en liste over hvilke bøker jeg planlegger å lese. Listen blir nesten alltid ufullstendig i starten, veldig ofte er det andre bøker som blir lagt til og tilfeldigheter som ender opp med å ta styringen, men jeg synes allikevel det er fint å ha listen liggende som et utgangspunkt gjennom året.
Leseliste 2022
Sneen var ren av Hans Olav Lahlum (utgitt i 2021)
Mysteriet i Mercy Close av Marian Keyes (hvitt omslag)
(tittel på samme bokstav som fornavnet mitt)
En dåre fri av Beate Grimsrud (vunnet Kritikerprisen)
Slaget om Atlanterhavet 1939-1945 av Marc Milner (årstall i tittelen)
(forfatter av urbefolkning)
Den stygge andungen av Tix (forfatter født på 90-tallet)
Harry Potter og halvblodsprinsen av J. K. Rowling (utgitt året jeg fylte 13)
(handling i en skog)
Alice i eventyrland av Lewis Caroll (har vært sensurert/forbudt)
Gileads døtre av Margaret Atwood (dystopi eller utopi)
(transportmiddel i tittel)
Jeg mangler en bok som er skrevet av en forfatter som tilhører en urbefolkning, en bok med handling i en skog, bok med tittel på samme bokstav som fornavnet mitt og en bok som har et transportmiddel i tittelen, men regner med at de faller på plass etterhvert. Dersom du brenner inne med et tips på en – eller flere – av dem slenger du igjen boken i kommentarfeltet, så ser jeg på det.
Alt startet med litt for høyt blodtrykk. Det høye blodtrykket utviklet seg til en mistanke om at jeg var på vei til å utvikle svangerskapsforgiftning, og selv om jeg kanskje burde vært forberedt på det, ble det allikevel et sjokk når de bestemte seg for at det beste ville være å sette i gang fødselen. Det ble satt inn et Foley-kateter – du som eventuelt er interessert kan lese mer om akkurat det ved å klikke her – og jeg ble forberedt på å smøre meg med tålmodighet, for dette ville ta tid. Jeg ble forespeilet hvertfall 2-3 dager med venting, og siden det hele skyldtes mistanke om svangerskapsforgiftning ble jeg lagt inn på sykehuset der og da. Et Foley-kateter sitter som et gjennomsnitt i mellom 18 og 24 timer for å modne livmorhalsen. Mitt falt ut etter 9 timer, og etter undersøkelse fikk jeg beskjed om at jeg fortsatt var såpass umoden at de ville sette i gang videre behandling med prostaglandin – du kan lese mer om dette hormonet her – hvor det gis en tablett hver tredje time. Jeg rakk aldri å få mer enn den første runden med hormon-tablettene.
Selv merket jeg ikke noe annet enn det jeg vil kalle en svak mensverk før klokken ble 21. Jeg ruslet noen runder ute, leste litt og så på TV. Rett før 21.00 hentet jeg inn to brødskiver, og dette var også den første gangen jeg selv følte at noe kanskje kunne være på gang. Jeg fikk tak i jordmor, som etter en kjapp undersøkelse kunne konstatere at hodet allerede lå godt nede i bekkenet og at jeg altså var i aktiv fødsel. Dermed ble brødskiver byttet ut med fødestue på veldig kort tid.
På fødestua mistet jeg begrep om tid og sted, og falt veldig inn i meg selv. Dermed fikk jeg en helt annen kontakt med kroppen min enn jeg noen gang har hatt før. Det føltes som å gjøre noe jeg allerede hadde gjort flere ganger tidligere – jeg visste hva jeg skulle gjøre når, og var ikke hverken usikker eller redd et eneste øyeblikk. Tanken på at «dette greier jeg ikke» som så mange hadde advart meg om dukket heller ikke opp. Jeg lukket meg inne i meg selv og fulgte kroppen min, og 22 minutter senere var verden – og jeg – en frisk gutt rikere.
Ragnar Ask ble født 12. januar 2022 klokken 21.22 Han var da 48cm lang, og 2815g tung (eller lett).
Tanker etter fødsel
Selve fødselen min gikk så fort at jeg ikke egentlig rakk å henge helt med på hva som skjedde. Jeg rakk ikke å bli bekymret eller redd, jeg rakk ikke å bli sliten eller gi opp håpet. Jeg hadde ikke tid til å føle meg hverken hjelpeløs, alene eller tom for energi. Alt gikk så fort, og bobla rundt meg ble så kompakt at resten av verden rett og slett forsvant. Jeg hadde ikke behov for støtte av noen andre, jeg trengte ingen veiledning eller forklaringer for å vite hva jeg skulle gjøre. Hodet mitt ble overstyrt av kroppen, og jeg hang egentlig bare på så godt det lot seg gjøre. Men nettopp fordi alt gikk så fort sitter jeg igjen med en veldig positiv opplevelse. Mange som har gått gjennom en styrtfødsel forteller om mangel på kontroll – for meg ble det motsatt. Jeg følte meg så ekstremt til stede, og hadde en så god kontakt med egen kropp at jeg kjente på å ha total kontroll på situasjonen, nettopp fordi kroppen min fortalte meg så tydelig hva som var forventet av meg at jeg ikke hadde behov for å tenke.
Det ble ikke tid til å en gang vurdere smertelindring under fødselen – og jeg savnet det ikke heller. Det er vondt å føde barn, men det er faktisk ikke så uutholdelig smertefullt som man forestiller seg det etter å ha hørt fødselshistorier fra andre kvinner. Kanskje har jeg oppfattet det sånn på grunn av hvor intenst det var – og at det gikk så raskt som det gjorde. Men jeg var samtidig ekstremt til stede i øyeblikket, så klar over hva som foregikk hele veien, og det var ingenting i meg som fortalte at jeg ikke kom til å greie dette uten smertelindring.
Kroppen vår er laget for å føde barn – VI er laget for å føde barn. Det er ingenting ved fødsel som er ukjent for kroppen vår, og dersom vi bare greier å følge den er det en mye mindre utfordrende erfaring enn vi frykter at det skal være.
Til slutt; En takk til alle som fulgte meg gjennom graviditet og fødsel. Takk til jordmor på sykehuset som tok vare på meg og viste hensyn til alle ønskene mine. Takk til deg som hentet Tigergutt i bagen min så han fikk være med på fødestua. Takk til jordmor i kommunen som fulgte meg opp både underveis og etterpå. Takk til hele gjengen på barselavdelingen som var tilgjengelig for meg hele døgnet. Takk – til hver enkelt som har bidratt til å gi meg en god opplevelse.
Mange strever med å gjøre den nye valpen husren, og mange sliter med det lenge. Enkelte hundeeiere forteller om gjentatte uhell innendørs så sent som rundt 6 måneders-alder, og sånn skal det jo ikke være. Ingen har vel lyst til å måtte tørke opp etter hunden sin flere ganger om dagen i så lang tid. Det krever tid, og tålmodighet å lære valpen din hvor den skal – eller ikke skal – gjøre fra seg, men det er absolutt mulig å få det til innen valpen er 3 måneder gammel om du legger litt innsats i det.
En valp vet rett og slett ikke forskjell på hva som er riktig og hva som er feil, dette er det din jobb å lære den. Som sagt; det krever tid og innsats – men det ér også lettere enn mange ferske hundeeiere tror at det er. Det viktigste du kan gjøre er å bestemme deg for at du greier å gjøre jobben, og at du kommer til å få det til. Det nest viktigste er å ha troa på valpen din – og bestemme deg for at den også kan greie å lære seg det.
Tips og triks for å gjøre valpen renslig
Det absolutt viktigste du kan gjøre for å lette dotreningen for både deg og hunden er å lære deg tegnene på at valpen din har behov for å gå ut. Det finnes flere klassiske tegn å se etter. Bli kjent med hunden din, lær deg hvilke vaner den har og hvilke tegn den gir.
Så kommer det som er vanskeligst å gjennomføre; den faktiske treningen. Ikke fordi det nødvendigvis er så veldig komplisert, men fordi det krever en del av deg som eier – det kan bli mange netter med underskudd på søvn, mange kalde timer ute i hagen, og mye venting. Men gjør du det riktig, og er konsekvent på treningen, vil du ha en renslig valp mye raskere enn du kanskje hadde forventet.
Begynn å trene med valpen din fra den dagen du henter den hjem. Jo raskere du begynner, jo raskere vil hunden skjønne poenget.
Legg inn en fast kommando hver gang du tar hunden med ut. Det kan være hva som helst fra «ut og tisse» til «skal du lufte deg» – du velger det som faller mest naturlig for deg å si til valpen din, og holder deg til det. Gjenta kommandoen hver gang du går ut døren med valpen.
Luft hunden hver gang den har spist og drukket vann.
Etter lek, og når hunden våkner.
Luft også hunden minimum hver tredje time den første tiden, dersom den ikke har vært ute i mellomtiden.
Ta den gjerne også ut dersom valpen går ut i gangen – eller til ytterdøren – på eget initiativ.
Selvfølgelig vil du ikke måtte fortsette på denne måten i det uendelige, men en valp har en valps blære, og det må vi ta hensyn til i starten når vi henter den hjem.
Vær tålmodig! Du risikerer å gå ut med hunden flere ganger uten at den faktisk gjør fra seg – eventuelt at du må vente i noe som føles som tre evigheter før noe skjer. Verden er et utrolig spennende sted for en liten hund, og det kan derfor ta litt tid før den greier å konsentrere seg nok til å «huske» hva den egentlig skal der ute.
Skryt voldsomt – og da mener jeg voldsomt, sånn skikkelig halleluja-stemning – hver eneste gang valpen gjør fra seg ute. Legg på et entusiastisk «BRA!» i samme øyeblikk som valpen gjør fra seg, og gjerne dans litt rundt med den når den er ferdig. Det skal være gøy for valpen å gjøre fra seg ute sammen med deg – den har behov for en positiv forsterker for å skjønne poenget.
Har valpen gjort fra seg på gulvteppet på kjøkkenet uten at du fikk det med deg? Da er det bare å finne fram noe å tørke opp med, og ta valpen med deg ut. Det hjelper ikke å kjefte på valpen.
Tisser valpen på teppet mens du ser på? Avbryt den ved å løfte den opp – det er absolutt ikke farlig – og ta den med ut i hagen. Du kan gjerne si «nei» i samme øyeblikk som du avbryter den i det du holder på med, men ikke kjeft på den – for det hjelper ikke når du tar den «på fersk gjerning» heller.
Som sagt; det kan virke som om denne treningen tar en hel evighet, du kan ha lyst til å gi opp hele greia og bare sove gjennom én enkelt natt – men ikke gjør det. Sett på en alarm hver tredje time, dag som natt de første ukene. Ta valpen med ut, ha tålmodighet til å stå der ute sammen med den helt til den gjør fra seg, skryt og dans litt og gå inn igjen før du repeterer det hele en gang til omtrent 3 timer senere.
Når hunden har skjønt poenget kan du håpe på at den vil begynne å gå ut i gangen – i aller beste fall til ytterdøren – når den har behov for å komme ut. Det betyr ikke at du aldri mer vil oppleve små uhell inne, men det vil ikke lenger være en normal og daglig ting. Om du har gjort treningen konsekvent og uten å sluntre unna vil du nesten garantert ha en renslig hund innen den har bodd hos deg i 4 uker.
På sorteringsanleggene til Fretex ble det sortert 1160 tonn tekstiler i 2020. 636 000 klesplagg ble levert til butikkene deres. Bare her i Norge beregnes det at vi eier ca. 80kg klær per person. Størstedelen av disse klærne blir ikke brukt.
Harde fakta om klesindustrien
I 2019 viste en FN-rapport at verdens klesproduksjon hadde doblet seg i perioden mellom 2000 og 2014
Hvert eneste sekund brennes – eller kastes – et lastebillass med klær.
Hvert år bruker klesindustrien 93 milliarder kubikkmeter med vann. Omregnet blir det vannforbruket til 5 millioner mennesker.
Å lage en jeans-bukse alene krever 7500 liter med vann.
Ca. 20% av verdens kloakkvann kommer fra behandling og farging av klær.
Klesindustrien alene står for omtrent 10% av verdens CO2-utslipp – det er mer enn både fly og skipsfart sammenlagt.
Om ingenting gjøres med dette kan vi beregne at utslippene fra klesindustrien vil øke med rundt 50% innen 2030.
Atacama, en av verdens tørreste ørkener, som ligger i Chile er bare ett av stedene mye av de kasserte klærne havner. Hvert eneste år kommer det inn ca. 59 000 tonn brukte klær til havnen Ibique i den nordlige delen av landet. Av disse havner rundt regnet 39 000 tonn på enorme søppelfyllinger. Resten sorteres for salg i Chile, eller smugles ut og videre til andre Sør-Amerikanske land. Offentlige søppelfyllinger vil ikke ta imot klærne fordi mesteparten er laget av syntetiske materialer, og dermed blir de liggende der, i ørkenen, hvor det kan ta opp til 200 år før det brytes ned – dersom vi kan si at plast egentlig brytes ned i det hele tatt.
Klimatoppmøtet i Glasgow
På mandag la Fashion Charter fram nye klimautslippsmål. Fashion Charter representerer 130 av de store selskapene i klesindustrien – blant annet H&M, Ralph Lauren, Adidas og Nike. Noe av det som kom fram var et ønske om at selskapene kun benytter fornybar energi, samt reduserer CO2-utslippene sine med 50% innen 2030. Og innen 2050 ønskes det at klesindustrien er klimanøytral. Til sammen består listen de la fram av 13 punkter som de lover å forholde seg til, men for meg er det vanskelig å se at de har påpekt noe om de aller viktigste tingene:
Mindre overforbruk og- produksjon
Bruk og kast-mentaliteten i klesindustrien – og hos den jevne forbruker – er og blir et av hovedproblemene. Dersom det ikke gjøres noe med dette, er sannsynligheten for at målene nås fortsatt liten. Klesindustrien har tross alt flere ganger fra før kommet med klimamål de ikke har greid å innfri, og så lenge hovedproblemene fortsatt blir stående uløst er det sannsynlig at det vil være enden på visa også denne gangen.
Dette er hva jeg ønsker meg
Mindre overproduksjon- og forbruk av klær
Mer bærekraftig tøy, inkludert merking av forventet levetid
Klær som lages for å vare, i stedet for klær som lages for å bli ødelagt
Bedre levekår og høyere lønn til arbeidere i klesindustrien
Større fokus på gjenbruk og bruktsalg
Tydeligere regler og retningslinjer for håndtering av tekstilavfall
Miljøtrening = Lære hunden ro, og gi trygghet i ulike situasjoner og miljøer Miljøtrening, sammen med god sosialisering er noe av det absolutt viktigste du kan lære valpen din. Jeg har skrevet et tidligere innlegg om god sosialisering av valpen din som du kan lese her dersom du er interessert.
Der sosialisering av hunden din handler om å venne den til andre mennesker og andre dyr, handler miljøtreningen om å gjøre den vant med de ulike situasjonene, lydene, stedene og tingene hunden skal oppleve gjennom livet. Det er viktig for både deg og hunden at den greier å beholde roen i situasjoner dere ofte opplever, og at den kjenner seg trygg i ulike miljøer – også den som dere ikke opplever hver eneste dag.
Mye av treningen er lik fra sosialisering til miljøtrening, og det handler om de samme grunnleggende prinsippene. Det er din jobb som eier å avgjøre hvilke ting som er viktigst at hunden din blir vant til, og det enkleste å gå ut fra er hvilket miljø du og hunden kommer til å ferdes mest og oftest i.
Eksempler på miljø-trening
Det er mye som er viktig å trene på, og mye som er en selvfølge at hunden skal måtte håndtere.
Å reise med hunden på ulike måter. Du vet aldri når du må ta hunden med deg på tur, for eksempel med
Buss, tog eller trikk
Fly eller bybane
Bil
De vanlige gjøremålene man gjør hjemme. Mye av dette kan være skremmende for en valp i starten, og det er viktig å venne den til de ulike tingene, som:
Støvsugeren og moppen
Vaskemaskin og oppvaskmaskin
Hårføneren, barbermaskinen og lyden av vask eller dusjen som renner
Barnegråt, barn som løper eller tramper i gulvet
Dørklokka og vekkerklokka
Være på kafé, i parken, i skogen og andre steder dere gjerne går tur eller tilbringer tid sammen
Andre dyr som fugler, katter, ekorn og lignende dere ofte kommer til å møte ute på tur
Ulike miljøer som sjøen og stranden, trafikkert vei, steder med mye mennesker og broer
Skudd, smell, raketter, roping, fløyter og annet
Ulike typer underlag, for eksempel glatte gulv, is og snø, gressplen, asfalt og metall
Høye lyder fra anleggsmaskiner, tog eller fly som passerer og annet
Det er sjeldent lurt å vente med å lære hunden hva nyttårsften er til 31. desember. Den enkleste måten er å venne hunden til andre høye lyder i miljøet rundt dere, for eksempel ved å ta den med til en skytebane eller en flyplass – eventuelt andre steder hvor den kan oppleve bråkete miljøer. En annen teknikk er å sette på lyden av for eksempel raketter på lavt volum, og når hunden slutter å bry seg om bakgrunnsstøyen kan du skru opp lyden. Jobb kontinuerlig og bevisst for å lære hunden å finne roen i de ulike situasjonene.
Det viktigste å øve på er de tingene hunden din skal oppleve på en fast, daglig basis. Dette gjelder for eksempel trafikk, dørklokka, lydene fra naboene dine og lignende. Allikevel er det altså minst like viktig å forberede den på de tingene som vil oppstå sjeldnere, som raketter på nyttårsaften og all støyen som oppstår på 17. mai
Sosialisering = Lære hunden god kommunikasjon og samhandling med andre Dette gjelder både mennesker, og dyr og er noe av det aller viktigste du kan lære valpen din.
Målet med sosialiseringen er å få en hund som oppfører seg på den måten du vil, både hjemme og på tur. Dette innebærer at den skal greie å styre impulsene sine, ikke løpe etter mennesker på sykkel eller trekke mot alle dere passerer på tur.
Mange har en oppfatning av at god sosialisering er ensbetydende med å la hunden hilse på alt og alle dere møter. Men god sosialisering kan like ofte være det stikk motsatte. Å få hilse på hver eneste hund, eller hvert eneste menneske dere møter skaper en forventing om å få lov til dette hver gang hos hunden din, noe som kan føre til et økt stressnivå og vanskelige passeringer for både hund og eier. Stress og forventning om å få hilse kan vise seg ved at hunden kaster seg framover i båndet, bjeffer eller knurrer, trekker mot den dere møter eller forsøker å vri seg ut av selen sin. For en møtende hund – eller person – er dette oppførsel som fort kan oppfattes som frekt og uoppdragent, og igjen skape helt unødvendige problemer for dere begge. Hunder som har en høy forventning om å få hilse på andre havner oftere i krangel med andre hunder, og blir ofte oppfattet som skremmende eller irriterende av andre.
Tips for god sosialisering av valpen din
Skaff en liten håndfull faste tur- og lekekamerater til hunden din.
Tren på å gå tur sammen, uten å hilse på hverandre. Dette gir hundene god tid til å lese hverandres språk og bli kjent med hverandre. Over tid vil lærdommen valpen har fått gjennom disse møtene enkelt kunne overføres også til andre, fremmede hunder.
Gjør det samme med mennesker.
La valpen hilse på en avgrenset mengde mennesker, star gjerne med den nærmeste familien, naboene og de nærmeste vennene dine.
Bygg deg gradvis oppover ved å la dem hilse på eierne til dem dere går tur sammen med, eller 2-3 av dem dere ofte passerer når dere er ute på tur.
Begynn sosialisering på litt avstand. La hunden se mennesker og dyr på noe avstand, og ros den for å beholde roen i situasjonen når den ser dem.
Benytt gjerne både ros og godbiter i kombinasjon for å forsterke den positive erfaringen folk og andre hunder skal være.
Dersom valpen mister fokus, trekker du deg unna sammen med den og skaper en større avstand mellom dere og den eller de valpen reagerer på. Fortsett å skape avstand til valpen greier å roe seg igjen.
Når valpen din behersker situasjonen kan du minke avstanden.
Sosialisering av valpen innendørs
Øv på at det ringer på døren, og oppfordre til ro.
Hunden kan for eksempel få beskjed om å holde seg rolig på plassen sin, eller i et annet rom når det ringer på døren.
Når lyden av dørklokka ikke lenger frambringer stress eller høy forventning hos valpen kan du gå videre ved å få en nabo, en venn eller lignende til å ringe på døren og gjenta treningsprosessen.
La hunden være en del av den daglige rutinen, la dem bli kjent med andre i husstanden, eventuelle barn og/eller andre husdyr.
En enkel start på sosialisering av valpen din kan være å sette på radio, TV eller videoklipp av mennesker som prater og ler, danser eller roper, synger eller lignende. Begynn på lavt volum og skru opp lyden etterhvert som hunden ikke lenger reagerer på lydene den hører.
Sosialisering med mennesker
Det er mange forskjellige mennesker en hund skal måtte forholde seg til gjennom livet, og det er viktig at dere trener på dem alle. Hunden skal møte alt fra barn og unge på sykkel, til gamle damer med rullator og menn med hatt.
Dere trenger ikke å gå på cirkus for å vise hunden en klovn, men heller kle deg ut som en selv. Kle på deg «rare» klær, for eksempel gummistøvler og lange frakker – bruk falske barter og parykker, parfyme du ikke vanligvis pleier å bruke eller hva som helst som gjør deg «annerledes» for hunden din.
Eksempler på mennesker hunden din skal møte gjennom livet og som det er viktig at den greier å overse er:
Foreldre med barnevogn
Mennesker med ulike handicap – blinde med stokk, folk med krykker eller i rullestol, eldre med rullator eller gåstokk.
Barn og ungdom
Folk i aktivitet – for eksempel på sykkel, (rulle)ski, skateboard, rullesko eller joggere
«Rare» folk – her snakker vi om klovner, barn på halloween og lignende.
Store grupper eller samlinger med mennesker
Det er viktig at du trener hunden din på alle mennesker den risikerer å møte. Benytt gjerne sjansen til å vise den barna som ringer på døra i kostymer på halloween, introduser den for vennene til barna dine, ta den med i parken på travle tider eller gå tur i områder hvor orienteringsløpere gjerne beveger seg. Husk igjen å starte gradvis, og med god avstand.
Av Taylor Jenkins Reid Utgitt i 2021 Cappelen Damm
Sagt om boken
«Karakterene spretter ut av boksidene, forfører deg med sitt drama, og får deg til å ønske at bandet var ekte.» – Heat
«Eksplosiv… En vakker, forførende roman.» – Sunday Express
«Jeg falt pladask for Daisy og slukte boken på en dag.» – Reese Witherspoon
Kåret til en av årets beste bøker av Washington Post, NPR, Esquire, Glamour, Real Simple, Good Housekeeping, Marie Claire, Parade og Shelf Awarness. Bestselger i New York Times og Sunday Times.
«Alle kjenner Daisy Jones & The Six, men ingen vet hvorfor bandet splittet opp på høyden av sin karriere. Ikke før nå. Daisy er en jente som vokser opp i L.A. på slutten av 60-tallet, som sniker seg inn på utestedene på Sunset Strip, ligger med rockestjerner og drømmer om å synge på The Whiskey a Go Go. Sex og dop er forførende, men det er rock’n’roll hun elsker mest. Da hun blir tjue, blir hun endelig oppdaget, både på grunn av stemmen og det slående vakre utseende. Andre som får oppmerksomhet er The Six, bandet som ledes av den lunefulle Billy Dunne. Underveis på deres første turné får han vite at kjæresten Camilla er gravid, og dette takler han dårlig midt oppi den nyvunne berømmelsen. Daisy og Billys veier krysses da en produsent innser at nøkkelen til verdensherredømme er å la disse to lage musikk sammen. Det som da skjer, blir legendarisk.»
Dette er en sånn bok som tok meg med storm, selv om jeg egentlig ikke hadde forventet det. Jeg kjøpte den på ren impuls, utelukkende på grunn av coveret på boken.
Daisy Jones & The Six har uten tvil landet på listen min over personlige favoritter i bokhyllen. Spesielt som musikkentusiast rørte den ved helt andre strenger i meg enn bøker vanligvis pleier å gjøre. Den spilte rett og slett piano på hjertet mitt, med alle de riktige akkordene.
Dersom du, som meg, er omtrent like glad i bøker som i musikk; Les Daisy Jones & The Six. Etterpå er det bare å begynne å glede seg til TV-serien hos Amazon basert på boken, med Reese Witherspoon som co-produsent.
At hunder ikke fryser er en myte. At klær til hunder utelukkende er til pynt er en myte. At å kle på hunden sin i kulden er flaut er en myte.
Dersom du fryser med vinterjakke, lue og vanter på fryser nok også hunden din med pelsen sin på. Selv en husky kan bli kald eller få forfrysninger i kulden – noe som er årsak til bruken av potesokker eller sko på huskyer som deltar i løp og er mye ute.
Mange har lett for å tenke at hunder tåler det meste, og at de ikke blir kalde på samme måte som oss. Uttalelser som «vi bor tross alt i Norge, det må den tåle» er omtrent like vanlig som antagelsen om at klær ikke hører hjemme på kroppen til en hund. Dette er feil. Enkelte hunder – for eksempel hunder uten underull eller tynne hunder som whippet kan begynne å fryse allerede på et sted mellom +8 og +3 grader. Dersom du har en hund som er spesielt utsatt for kulden bør du følge ekstra med fra vi når nullpunktet på gradestokken, og allerede fra rundt 6 minusgrader dukker risikoen for forfrysning og frostskader opp hos hundene. Alle hunder vil forsøke å fortelle deg det når de fryser, så din jobb her er å bli kjent med hunden din og dens signaler.
Mange faktorer gjør at temperaturen kan oppfattes som kaldere enn den faktisk er. For eksempel vil en våt hund fryse raskere enn en tørr hund, og regn, sludd og snø er dermed faktorer som bidrar til at det føles kaldere enn gradestokken din viser. Det samme gjelder vind – uansett om værmeldingen sier 8 varmegrader kan vinden gi en mye kaldere opplevelse når du går ut av døra. Sats derfor på både vind- og vanntett når du kjøper klær til hunden din. Det lønner seg også å gå for varme, pustende tekstiler, som ull eller fleece. Det viktigste er at genser/jakke/dekken dekker buken og brystet til hunden, samtidig som den ikke hindrer hunden fra de normale bevegelsene – hopping, løping, aktiv lek. Sørg også for at hunden kan gjøre fra seg uten at klærne blir våte samtidig. Haletipp, nese, ører, pungen hos hannhunder og potene er spesielt utsatt for frostskader, så det er absolutt ikke dumt å vurdere potesokker til hunden din dersom den løfter mye på potene på tur, eller gir andre uttrykk for ubehag, for eksempel ekstrem slikking eller halting.
Tips og triks i kulden
Hold hunden i bevegels Ikke etterlat den stillestående utenfor butikken, i bilen eller lignende.
Gå heller kortere og flere turer på de kaldeste dagene gjennom vinteren.
Unngå om mulig å dusje hunden i de absolutt kaldeste periodene. Dersom du allikevel må dusje den, sørg for at den er helt tørr før dere går ut på luftetur.
Tørk pels og poter etter tur. Pass på at det ikke sitter steiner eller klumper med is fast i pelsen, eller under/mellom potene Vær ekstra nøye på å klippe pelsen mellom putene på potene, og hold klørne ved like.
En god potesalve kan godt brukes som et preventivt tiltak mot tørre og sprukne poter.
Kle hunden som du ville kledd deg selv – eller barna dine.
Tisper er like utsatt for urinveisinfeksjon som en kvinne. En hannhund får lett forfrysninger på pungen, som tross alt ikke har pels. Unngå at hunden blir sittende direkte på kald/våt bakke over lang tid. Altså: Har du med sitteunderlag eller pledd til deg selv, ta med et til hunden også.
Det er 12 år siden jeg opprettet min første blogg, og jeg har skrevet om mye forskjellig gjennom tiden. I starten lå fokuset mitt fast på min egen psykiske helse – og ikke på noen god måte. De få som leste tekstene mine på den tiden ble frastøtt, eller redd for meg. Det tok meg flere år å innse at fokuset jeg la på alle de dårlige dagene, tunge stundene og vanskelige periodene ikke var sunt – hverken for meg, eller for dere som kanskje leste bloggen min da.
Da jeg startet opp bloggen du leser akkurat nå hadde jeg endret fokus. Jeg hadde vokst litt, tenkt litt og lært mye. Dermed forsvant nesten all tekst om egen psykisk helse til fordel for en mer overfladisk skrivestil hvor jeg la fokus på tomme tekster om drikke, klassiske hverdager – og innimellom en grunn tanke rundt en tilfeldig VG-sak. Så, i april 2020 innså jeg at jeg heller ikke denne gangen hadde greid å finne den personen jeg faktisk ville være ute i verden. Det er ikke overfladisk og upersonlig jeg vil være, men heller ikke negativ, slitsom og direkte oppmerksomhetsøkende jeg ønsker å være. Dermed er det på tide å endre fokus, redigere litt og forsøke igjen. Og det er nettopp det jeg driver med nå, med denne teksten som kanskje – eller kanskje ikke – blir lest av noen der ute.
Bloggen skal få beholde navnet sitt, den skal få beholde deler av det som en gang var meg, men mye kommer til å endre seg, og en hel del kommer til å forsvinne. Tiden hvor jeg skrev om iste og brus er over, det samme er tiden hvor jeg skrek om hvor vanskelig livet mitt var. Det personlige preget kommer fortsatt til å være der, og jeg vil fortsette å dele opplevelser fra hverdagene, men jeg håper å kunne utvide skrivestilen min. Jeg vil skrive om hund og trening, og jeg vil fortsatt dele oppskrifter med dere – men uten å bable tanketomt om den nye smaken på Solo-brus. Forhåpentligvis finner jeg rom denne gangen for å skrive mer om alle de ulike delene av livet mitt, til å samle alle tankene og interessene mine på ett og samme sted, uten at det blir overveldende eller feil fokus på det.
Fra og med i dag vil du finne hele livet mitt her, og ikke bare halvdårlig utvalgte deler av det. Det kommer til å bli hund og trening, ved siden av bøker og mental helse – og litt til. Jeg vil beholde det nære og personlige som alltid har vært en del av bloggen min, men kanskje ikke utelukkende legge fokuset på meg selv – hver gang.
Velkommen tilbake, til det som forhåpentligvis kan bli en plattform hvor vi kan dele tanker med hverandre. Et sted som passer for både meg – og for deg.
Som en avveksling fra vanlige brød og rundstykker er jeg fan av knekkebrød. Og siden samboeren er allergisk mot hvete er det en kraftig begrensning på hva han kan spise om det ikke lages fra bunnen av. Når vinduet med muligheter smalner inn er det lettere å gå lei, det er lettere å bli motløs og til slutt gi opp gleden ved frokostbordet en lørdag med sol og fuglekvitter utenfor kjøkkenvinduet.
Den siste tiden har jeg funnet det morsomt å eksperimentere litt på kjøkkenet, og dermed ble det logisk å prøve meg på grove knekkebrød – jeg brukte en oppskrift jeg fant hos Tine, men den viste seg å være nesten umulig å få til. Dermed har jeg måttet modifisere den littigrann. I følge oppskriften skulle dette holde til fire plater med knekkebrød, men uansett hvor hardt jeg forsøkte kom jeg ikke lenger enn til to og tre fjerdedeler.
Jeg trengte tre forsøk, og noen endringer på oppskriften, for å få til spiselige knekkebrød.
Det første forsøket mitt brukte nesten fire timer på å bare ikke bli ferdig, den var umulig å dele og fortsatt fuktig i midten når jeg tok den ut av ovnen – problemet var nok at laget ble for tykt per plate, siden jeg på første runde ikke greide mer enn to plater. Neste forsøk ble fortsatt for tykt, men etter tre timer (den siste med varmluft) var de nesten svidd i kantene.
På tredje forsøk fikk jeg endelig til et godt resultat – og altså to og tre fjerdedels brett med knekkebrød. På første brett ble bare kantbitene ordentlig gjennomstekt, mens resten fortsatt var fuktig i midten, brett to glemte jeg for det første å dele og for det andre ble det litt brent. Fordelen er at det absolutt ikke ble svidd, så det har bare en litt brent ettermsmak, noe som gjør resultatet av brett to fantastisk til spekemat og kraftig ost. Brett tre ble så godt som perfekt, og jeg kan endelig si at jeg har mestret de grove frøknekkebrødene!
Det du trenger for å lage to og tre fjerdedels plate er; 2 dl linfrø
1,5 dl chiafrø
1 dl sesamfrø
2 dl gresskarkjerner
2 dl solsikkekjerner
2 dl havregryn
2 ss fiberhusk
1 ss honning
1 liter vann
Jeg brukte utelukkende økologiske frø her, bortsett fra spiseskjeene med fiberhusk – som jeg forresten hadde et svare strev med å finne på butikken.
Det du gjør er;
Tørre ingredienser
Alle tørre ingreidenser blandet sammen med honning og vann
Etter 10 minutter hviletid
15 minutter ut i steketid, delt i biter med pizzaskjærer
Bland sammen alle ingrediensene med en slikkepott eller lignende i en bolle, gjerne med lokk. Når du har rørt sammen blandingen (den vil være veldig bløt) setter du på lokket (eventuelt kan du dekke bollen med et håndkle) og lar deigen svelle i noen timer (mellom 2 og 6) i kjøleskapet. Den skal få en ganske fast konsistens før du begynner å bre den ut over stekeplaten.
Dekk en stekeplate med bakepapir, og sett ovnen på 150 grader. Når røra er klar brer du den utover stekeplata i så tynt lag som du greier.
Stek knekkebrødene midt i ovnen i 1,5-2 timer på over- og undervarme med døren igjen, og 20-30 minutter på samme temperatur men med gløtt på døra.
Knekkebrødene kan deles i grove biter etter steking, men dersom du vil ha dem i typisk «knekkebrødform» tar du brettet ut av ovnen et stykke ut i steketiden (mellom 15 og 45 minutter) og skjærer dem opp med en pizzakutter eller lignende før du steker klart.
Avkjøles på rist og oppbevares i brødkurv, brødboks eller lignende.
Et lite tips; disse er supergode med ost eller spekemat på, og viste seg å være ekstremt komplisert å lage.
lilithravn 